Omtvistede krav skal ikke sendes til inkasso. Det er korrekt, men reglene er noe misforstått med tanke på omfang og krav til innsigelsen.
En innsigelse må som et minimum fortelle noe om hva innsigelsen går ut på. Hva er det uenigheten går ut på?
Det er eksempelvis ikke en innsigelse at en ikke kan betale.
Ordlyden i inkassolovens § 17 er «dersom skyldneren hadde innsigelser som det var rimelig grunn til å få vurdert».
Det er ment som en grensesetting i forhold til vurderingen av om krav skal anses som omtvistet.
Det er dermed et krav til saklighet. Spørsmålet blir dermed om innsigelsen er av slik karakter at den må ansees som åpenbart grunnløs.
I vurderingen av innsigelsen og dens omfang er det også av betydning i hvilken grad skyldner har fått tilbakemelding. I vurderingen av tilbakemeldingen vil det legges vekt på i hvor stor grad tilbakemelding må ansees som oppklarende.
Er innsigelsen tilbakevist og opprettholdt må det normalt anses som avsluttet og kravet står fritt til å bli oversendt til inkasso (forutsetter ikke ny innsigelse).
Det legges vekt på om skyldner har forhold seg passiv og med det akseptert” oppklaringen”.
Det er dersom en relativt saklig innsigelse fremmes i tide uten at det gis noen tilbakemelding fra fordringshaver det i de aller fleste tilfeller være i strid med god inkassoskikk å igangsette utenrettslig inkassopågang.
Vi minner her om at det likevel er anledning til å iverksette rettslig pågang gjennom en forliksklage. Da skal det først varsles om dette per brev.
Det vil også være av betydning når en innsigelse fremsettes. Fremsettes en innsigelse etter at inkasso er påbegynt skal innsigelser likevel behandles og vurderes etter reglene om god inkassoskikk.
Er du enig i kravet, men kan ikke betale – ta isteden kontakt med inkassoselskapet eller kreditor og forklar saken. Muligens kan det tilbys en løsning eller nedbetalingsavtale som kan bidra til løsning.
