Er muntlige avtaler like bindende som skriftlige?

Hovedregelen i norsk rett er at det ikke er formkrav ved inngåelse av avtaler. (Eksempel på unntak er kausjonsavtaler, jf. finansavtaleloven §§ 46 og 61).
Muntlige avtaler skal i sitt utgangspunkt være like bindende som skriftlige, likevel blir det store spørsmålet: kan du bevise det?

Problemstillingen om gyldighet er først aktuell der det er uenighet. I de tilfeller en avtale er inngått, selv om den er muntlig, hvor ingen av partene er uenig vil spørsmålet sjeldent by på problemer. Det er først der partene er uenige om hva som er avtalt, eventuelt at en avtale i det hele tatt er inngått, det blir et spørsmål om gyldighet.

I sivilrettslig saker blir det et spørsmål om hva som er overveide sannsynlig. Der det ikke er beviselig avtalt elementer kan også loven, herunder: kjøpsloven, forbrukerkjøpsloven, håndverkertjenesteloven, avtaleloven m.fl. supplere.

Der hvor avtaler ikke er inngått skriftlig vil vi oppfordre partene til å sende en etterfølgende e-post hvor avtalen bekreftes og beskrives. Der hvor det ikke er fremlagt annet bevis vil slike etterfølgende bekreftelser kunne være avgjørende.

Blir partene enige i ettertid vil vi anbefale at den som skylder penger undertegner et gjeldsbrev. Gjeldsbrevet vil da være en bekreftelse på denne delen av avtalen som går på beløp, renter og oppfyllelse av betaling. Se mer om Gjeldsbrev

For spørsmål vedrørende avtaler og innkreving ta gjerne kontakt.